Norsk tegnspråk

La oss begynne med å avlive myten om at tegnspråk visualiserer det talte språk.

Norsk tegnspråk er et visuelt språk med egen grammatikk og eget tegnforråd.

Hvis du snakker norsk og samtidig bruker tegn, blir det altså ikke korrekt tegnspråk. Norsk talespråk har en annen grammatikk og et eget ordforråd. Det er fysisk umulig å snakke disse to språkene samtidig!

Tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk som er naturlig utviklet blant døve. Det betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer helt uavhengig av lyd. Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bestemte bevegelser av hendene, armene, ansiktet og kroppen.
(…)
Tegnspråk inneholder lånte elementer fra talespråk. Dette er naturlig, fordi brukerne av tegnspråk lever i et talespråklig samfunn der tegnspråk tradisjonelt sett har vært et lavstatusspråk. Lån fra talespråk til tegnspråk er noe forskjellig fra lån mellom talespråk. Tegnspråk produseres ikke med stemmen, og det oppfattes ikke med hørselen. Lån som forekommer i tegnspråk, kan være lån av munnstillinger fra talespråklige ord, eller det kan være lån fra skriftspråket. Via håndalfabet kan ord bokstaveres, og bokstaverte ord kan utvikles til tegn. Lån fra ett språk til et annet er en språkpåvirkning som ikke må forveksles med blandingsformer av språk.
(…)
Blandingsformene har mange navn, deriblant tegnspråknorsk, tegn og tale eller norsk med tegnstøtte. Det er disse blandingsformene de fleste hørende, fram til for noen år siden, lærte på kurs som misvisende ble kalt tegnspråkkurs. Mange hørende opplevde at de ikke lærte tegnspråk på disse kursene – de hadde fremdeles problemer med å forstå tegnspråk når de snakket med døve. Etter hvert som tegnspråkforskningen har gitt resultater og synet på tegnspråk har endret seg, har også tegnspråkopplæringen endret både innhold og form. (Malmquist og Mosand 1996: 30-31)

Så vil vi avlive myten om at tegnspråk er et internasjonalt språk.
Av samme grunner som for talespråk, skiller norsk tegnspråk seg fra andre lands tegnspråk:

Språk er et viktig grunnlag for dannelsen av et kultursamfunn, samtidig som et kultursamfunn er nødvendig for å utvikle et språk. Denne gjensidigheten gjør at det utvikles ulike språk i ulike kultursamfunn.

Det norske tegnspråket har utviklet seg fra den tid døve i Norge fikk begynne på døveskole hvor de møtte andre døve og gjennom det utviklet en kulturell tilhørighet (1825).
I dag er det ca. 4000 døve som har norsk tegnspråk som primærspråk.
De tilhører en språklig og kulturell minoritet i Norge som har en godt utbygget formell sosial struktur. Det finnes i dag et tjuetalls døveforeninger i Norge som er tilsluttet Norges Døveforund som har som formål å bedre døves og tunghørtes situasjon på alle områder i samfunnet. Norsk tegnspråk har utviklet seg i dette kultursamfunnet og er derfor forskjellige fra andre lands sine tegnspråk.

Oppfølgingsspørsmålet til avsløringen om at tegnspråk ikke er et internasjonalt språk, er ofte: ”Kan ikke døve fra forskjellige land prate med hverandre de da?”

Jo det kan de, og de kommuniserer så godt at de har et utstrakt internasjonalt samarbeid!

Når døve fra forskjellige land møtes, for eksempel ved internasjonale sammenkomster, benytter de en form for visuell kommunikasjon som består av naturlige gester, trekk fra tegnspråkgrammatikken og ansiktsbevegelser. Slik kan de lettere kommunisere med hverandre enn hørende i tilsvarende situasjoner.
(…)
På noen internasjonale sammenkomster er det utstrakt bruk av tolker, mens det på andre ikke brukes tolk. (Malmquist og Mosand 1996: 32)

Informasjon om nasjonal og internasjonal organisasjonsvirksomhet finner du på nettsiden: www.deafnet.no ved å gå inn på Norges Døveforbund sin hovedside.

Lærer du deg tegnspråk har du mulighet til å ta del i dette språklige og kulturelle fellesskapet. Her er noen råd på veien mot et nytt språk.

Jo tidligere du får kontakt med et tegnspråkmiljø, jo bedre!
Meld deg på tegnspråkkurs!
Bruk tegnspråket aktivt!
Jobb flittig med TegnStart-serien!

Deltakelse i et tegnspråkmiljø – en effektiv språklæring!
Du bør anstrenge deg på å kommunisere mest mulig på tegnspråk. Den beste måten å lære språk på er å bruke det aktivt. Hvis din kompetanse i tegnspråk ikke strekker til bør du først prøve å kommunisere med gester, peking, miming eller annen form for visualisering før du går over på talespråket.

Det er enkelte ting du bør ta hensyn til hvis du velger å kommunisere med talespråket:

Se på ansiktet til den du prater med.
Ikke snakk høyere eller gå nærmere, hold normal avstand til vedkommende.
Ha tydelige munnbevegelser, men ikke overdriv.
Store deler av talen er ikke synlig på munnen. Munnavlesning har derfor sine begrensninger og krever stor konsentrasjon av den som munnavleser.
Om talespråket til den døve er vanskelig å forstå kan det hjelpe å støtte seg til munnavlesning.
For å munnavlese bør det være godt lys, og en bør unngå motlys slik at en ikke blir blendet.
Skriftlig kommunikasjon er en kommunikasjonsform som enkelte foretrekker ved utveksling av korte beskjeder.

Når det gelder tegnspråk, bør du få med deg denne viktige meldingen :

”Når vi ”lytter” til hva som blir sagt på tegnspråk, kaller vi det ”å avlese tegnspråk”. For å forstå tegnspråk må vi se på ansiktet til den som bruker tegn.
Det er en vanlig feil at personer som lærer tegnspråk, begynner å se på hendene. For å forstå tegnspråk må du altså se på ansiktet – med sidesynet ser vi samtidig hva hendene gjør. Tegnspråk kan selvfølgelig godt avleses fra siden!” (Malmquist og Mosand 1996: 34)

Hvordan komme i kontakt med et tegnspråkmiljø?

Bor du i en større by i Norge bør du undersøke om det er en døveforening i byen og etterspørre om de arrangerer tegnspråkkurs. Deltakelse på tegnspråkkurs er en måte å komme i kontakt med et tegnspråkmiljø. Oversikt over landets døveforeninger finner du på nettsiden: www.deafnet.no

Er du heldig arrangerer AOF tegnspråkkurs der du bor, se: http://www.aof.no

Det er også mulig å studere tegnspråk, se følgende nettsteder:

NTNU: https://www.ntnu.no

Universitetet i Oslo: http://www.uio.no

Ål Folkehøgskole: http://www.al.fhs.no